God arkitektur gir økt lærelyst

Psykologen Donald Hebb fant ut at rotter som ble oppdratt som kjærledyr, var bedre til å løse problemer enn rotter oppvokst i bur. 

Med et mer stimulerende miljø, så dannes det flere koblinger mellom hjernecellene i hjernen, hjernebarken blir tykkere, og det ser også ut til at det dannes flere nye hjerneceller.

Mye tyder på at ytre stimuli som kulturen vår tilbyr i form av pene undervisningsbygg med god fargesetting og innbydende og vakre møbler, bidrar til en større intellektuell reserve.

Arkitekt og prosjektleder Birgit Cold ved NTNU (Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet) har forsket på norske skolers estetiske utforming, og latt arkitekter, pedagoger og psykologer ta med seg elever og lærere rundt i skolebygg, for å få innsikt i deres positive og negative inntrykk av byggenes estetiske utforming.

– Det interessante er at elever helt ned i 10-11-årsalder retter oppmerksomheten mot de samme estetiske egenskapene som de voksne, sier prosjektleder Birgit Cold.

– De ser på detaljer som lyse og glade farger, godt dagslys og kunstnerisk utsmykking. Dessuten er de opptatt av møblering som inviterer til samarbeid, og de liker arealer som gir et inntrykk av ro og orden samtidig som de har en generøsitet i seg. Både romslighet og steder hvor man kan trekke seg tilbake blir verdsatt. Elevene er generelt opptatt av trivsel og vennlighet i innredningen. Mørke, trange og rotete rom uten naturelementer eller pynt, gir dem en nedstemt følelse.

Cold kan ikke påstå at estetiske vakre skoleanlegg er nøkkelen til et bedre læringsmiljø.

– Men pedagogene kan heller ikke påstå at læreren alene er nøkkelen til god læring. Heller ikke lærebøkene. Alt henger sammen. Til sammen skaper det gode fysiske miljøet, den gode lærer, og de gode lærebøkene et godt læringsmiljø, sier hun.

Visuelle inntrykk i skolehverdagen har til nå vært viet svært lite oppmerksomhet i norske skoler, mener den danske arkitekten.

Cold mener at skolens estetiske kvalitet formidler, kanskje mer enn noe annet, samfunnets prioriteringer.

– Når vi tilbyr barn og unge stygge skoler, viser vi at vi ikke bryr oss om dem. Hvorfor skal de være villig til å yte noe i disse bygningene, når de leser i veggene at omgivelsene ikke har respekt og omsorg for dem? spør hun.

Men en vennlig og trivelig innredning av skolen er ikke synonymt med “hjemmekoselig”, advarer arkitekten.

– Skolen er en institusjon og en arbeidsplass, ikke et hjem, og bør da heller ikke innredes som et. Den romantiske forestillingen om at skolebygg skal ha koselige møbler, pyntes med små duker, spraglete gardiner og silkeblomster i vaser, er etter min mening en misforstått trang til å gjøre skolen “menneskelig” ved hjelp av hjemmekoselige gjenstander. Dette er et “kvinnemiljø” som ikke hører hjemme i skolen, som skal ha plass for alle typer mennesker, sier hun.

Det har skjedd en holdningsendring når det gjelder skolebygg de siste årene, hvor estetikken er blitt mer vektlagt, slår arkitekten fast.

-“Containerskolene” fra 1950-, 1960- og 1970-tallet, som hadde som hovedformål åskaffe et maksimalt antall klasserom hurtigst og billigst mulig, er ettilbakelagt stadium. Nå blir det lagd stadig flere nye skoler hvor denestetiske rammen er godt ivaretatt. Rommelighet, åpenhet, orden, grønneplanter, godt dagslys, lyse og harmoniske farger, naturlige og holdbare materialerer stikkord.

%d bloggere like this:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close